Opp ett nivå

Planstrategi Meldal kommune 2016-2019, vedtatt 30.06.16 (ks-037/16)

Planstrategi 2016-2019

Vedtatt 30.06.16 (ks-037/16)

Innhold

Innledning..................................................................................................................................... 3

Nasjonale forventninger og regionale føringer................................................................................. 4

Utfordringer og planbehov............................................................................................................. 5

Prioriterte planoppgaver.............................................................................................................. 12

Vedlegg....................................................................................................................................... 14

Innledning

Lovhjemmel

Plan- og bygningslovens § 10-1 legger føringer for kommunens arbeid med planstrategi:

«Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.»

Om kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi skal utformes etter behovet i den enkelte kommune. Det skal ligge en vurdering til grunn for prioriteringene av planbehovet. Denne vurderingen bør bygge på en drøfting av de utfordringene kommunen har som samfunn og organisasjon. Det er samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat, og det skal legges opp til medvirkning.

Kommunestyret skal gjennom vedtaket av planstrategi, ta stilling til om gjeldende kommuneplan skal revideres samt ta stilling til om det er behov for andre planer (arealplaner eller tema- og sektor(fag)planer), samt vurdere om det er behov for å oppheve eller revidere slike planer.

Kommunen har mange planer, fra kommuneplaner til detaljplaner som beskriver hvordan ting i hverdagen skal løses. Planstrategien er altomfattende. Det er valgt å holde seg til planer på strategisk og taktisk nivå, men heller ikke alle planer på taktisk nivå er tatt med.

Planstrategi og det kommunale plansystemet

Helhetlig styring ligger til grunn for kommunens virksomhet. Systemet skal sikre at kommunens ressurser blir forvaltet på en effektiv og kunnskapsbasert måte.

Planstrategi

Strategisk 12 år

Samfunnsdelen

Arealdelen Taktisk 1-4 år

Organisering Øk./ handl.del

Operativ 1 år

Virksomhetsplaner Enhetsplaner

Tertialrapport/ årsmelding/evaluering Tall og fortelling!

Figur 1. Kommunal planstrategi i det kommunale plansystemet

Årlig tas det stilling til hvordan planoppgavene skal følges opp, prioriteres og tildeles ressurser. Dette skjer gjennom handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett.

Evaluering av gjeldende planstrategi

Planstrategi 2012-2016 var enkel i formen og delte planene i 3 kategorier: planer etter kommuneloven og plan- og bygningsloven, arbeidsgiveransvar, og fagplaner og prosjekter. Erfaringen fra denne planstrategien, er at sjøl om den var enkel, var den ambisiøs spesielt i antallet kommunedelplaner, og noe på tid. Med unntak av kommunedelplanene, er de fleste planene/prosjektene utarbeidet eller er under arbeid.

Nasjonale forventninger og regionale føringer

Nasjonale forventninger

Nasjonale forventninger ble vedtatt 12. juni 2015. Disse samler mål, oppgaver og interesser regjeringen forventer at kommunene legger særlig vekt på i planleggingen. Disse skal legges til grunn for kommunal planlegging. Kommunene har ansvar for å finne helhetlige løsninger, der lokale forhold og lokalpolitiske interesser og hensyn ivaretas, sammen med nasjonale og viktige regionale interesser.

Regjeringen forventer at kommunene skal har gode og effektive planprosesser, sørge for å ha en bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, samt utvikle attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder.

Regionale føringer

Regional planstrategi er på høring. Denne er felles for Nord- og Sør-Trøndelag. Sentrale planer her er fylkesplan for Trøndelag, regional transportplan og regional plan for folkehelse. For øvrig er noen strategidokumenter/meldinger/utredninger prioritert. En oversikt over regionale planer i fylkeskommunal regi er å finne i regional planstrategi. Regional strategi for arealbruk er en av disse.

Regional strategisk næringsplan for 10 kommuner i Orkdalsregionen ble vedtatt i kommunestyret i 2015.

En eventuell ny kommunestruktur vil kunne påvirke planbehovet framover. Det kan derfor bli nødvendig å revidere planstrategien dersom Meldal velger å slå seg sammen men en eller flere andre kommuner.

Utfordringer og planbehov

Utfordringer og planbehov er inndelt etter hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel. Status for utviklingen i lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonens tjenesteproduksjon, er beskrevet i eget utfordringsdokument. Dette blir rullert årlig i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogram og økonomiplan med årsbudsjett.

All kommunal planlegging skal skje med utgangspunkt i kommunens visjon «Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn». Hovedmålene framgår under hvert målområde.

Overordna plan – kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt september 2015. Denne ble vedtatt etter bred involvering fra ulike aktører i lokalsamfunnet. Det har ikke skjedd endringer i samfunnsutviklingen det siste året som tilsier at det er nødvendig å revidere samfunnsdelen i inneværende kommunestyreperiode.

Dersom det blir vedtatt ny kommunestruktur, kan det bli nødvendig å vurdere dette på nytt.

Samfunn – næring

Det skal oppleves attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i Meldal

Hovedutfordring	Vurdering og planbehov
Støttespiller for næringslivet, bruk av næringsfond og samarbeid med næringshagen	Kommunen har samarbeidsavtale med næringshagen. Team næring vurderer om det er behov for handlingsplaner som dekker deler av næringsområdet. Regional strategisk næringsplan fra 2015 og handlingsprogram blir lagt til grunn. Det er derfor ikke nødvendig med en egen strategisk næringsplan for Meldal kommune.
Tilgang til attraktive næringsarealer og bygninger	Det arbeides gjennom det pågående omdømmeprosjektet, med en profileringsstrategi for Meldal som næringskommune, både med tanke på næringslokaler og for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft (Rom for næring).
Videreutvikling av landbruket og landbrukstilknytta næringer, her- under utvikling av lokal matproduk- sjon og reiseliv	Den regionale strategiske næringsplanen inneholder tiltak som kommunene følger opp i sine handlingsplaner og virksomhetsplaner. Det arbeides med revisjon av landbruksstrategien Orkdal og Meldal har felles. Relevante planer: Regional strategisk næringsplan, felles landbruksstrategi for Meldal og Orkdal
Entreprenørskap	Skolen må jobbe for at alle barn og unge skal få gode entreprenørholdninger. De må se mulighetene for å bo, jobbe og gjerne etablere egne bedrifter i kommunen. Planbehovet dekkes gjennom oppfølging av eksisterende plan for entreprenørskap i skolen.
Kulturminnevern og ansvar for Meldal Bygdemuseum	Drift og forvaltning av Meldal bygdemuseums sine bygninger og samlinger er viktig og krevende. Flere bygninger har behov for restaurering. Det er behov for en kommunal/interkommunal kulturminneplan for å styrke kunnskapsgrunnlaget og for å skape en forutsigbar forvaltning av kommunens kulturminner. Planbehov: Utarbeide tiltaksplan for forvaltning av bygningene ved Meldal Bygdemuseum. Utarbeide Plan for kulturminner i samarbeid med Orkdal og Skaun.
Kulturbasert næring	Vi må utnytte potensialet som ligger i lokale fortrinn. Vi har bl.a. gruve- og industrihistorie, kulturminner, lakseturisme og bygdenæringer. Planbehov: Plan for kulturminner (ny)

Samfunn – bo

Det skal oppleves attraktivt og trygt å bo og leve i hele Meldal

Hovedutfordring	Vurdering og planbehov
Tilrettelagte kommunale omsorgsboliger med og uten bemanning	Boligsosial handlingsplan omhandler bl.a. omsorgsboligene. Mulig behov for oppgradering av omsorgsboliger og tilrettelegging for bruk av velferdsteknologi i omsorgsboligene må vurderes. Boligsosial handlingsplan må muligens revideres flere ganger i valgperioden. Planbehov: Revidere Boligsosial handlingsplan
Kommunale boliger til vanskeligstilte	Boligsosial handlingsplan vedtas i 2016. Det er behov for revidering. Det er økt etterspørsel etter leiligheter både fra flyktninger og andre vanskeligstilte. Planbehov: Revidere Boligsosial handlingsplan
Økt fysisk aktivitet	Kommunen må legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagen gjennom flere av sine planer. Flere av barnehagens og skolens fagplaner omhandler også dette temaet. Planbehov: Revidere Plan for idrett og fysisk aktivitet og revidere Trafikksikkerhetsplan
Motvirke frafall i skole/utdanning og arbeidsliv	Frafall fra videregående opplæring medfører en økt fare for å havne utenfor arbeidslivet. Samfunnsutviklingen er slik at stadig flere jobber krever fagutdanning eller høyere utdanning. Tidlig og samordna innsats er viktig for å motvirke frafall. Mange av barnehagen og skolens planer omhandler dette temaet. F.eks. Plan for arbeid med sosial kompetanse og Plan for arbeid med elevenes skolemiljø §9A, Samhandlingsplan-trygge barn, Plan for overganger mellom barnehage-skole og grunnskole-videregående, Plan for utdanningsvalg og Handlingsplan mot bekymringsfullt skolefravær. Planene revideres jevnlig i sektoren. Planer for antimobbearbeid i barnehagen er under utarbeidelse.
Beredskap, klima og miljø	Den siste helhetlige ROS-analysen ble ferdigstilt i 2016. Denne bør revideres minimum hvert 4. år. Plan for kommunal kriseledelse oppdateres jevnlig ved organisasjonsendringer og etter evaluering av hendelser. Klima og energiplanen ble vedtatt i 2009. Denne er det behov for å revidere av flere årsaker, bl.a. gjennomførte tiltak, nye utfordringer, ny kunnskap og nye støtteordninger. Planbehov: Revidere Plan for kriseledelse, revidiere Klima og energiplanen. Helhetlig ROS revideres ikke, men fagrelaterte administrative ROS-analyser og beredskapsplaner revideres.

Kommunale tjenester – oppvekst og kultur

Meldal skal ha det beste oppvekstmiljø der barn og unge opplever mestring og utvikling som et fundament for voksenlivet

Hovedutfordring	Vurdering og planbehov
Økende antall barn og unge med spesielle behov	Flere av våre barn og ungdommer har spesielle utfordringer. Barnehage, skole, hjelpeapparat og lokalsamfunn må sammen bidra for å skape mestringsarenaer for alle, både i barnehage, grunnskole, videregående skole og på fritida. Det er viktig å sette inn riktig tiltak til rett tid, og alle instanser må i samarbeid med den enkelte og familien bidra til å finne gode støttetiltak. Dette krever god samordning internt i kommunen, bl.a. har PPT en viktig rolle med tanke på systemretta arbeid. Rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid overfor barn og unge er også et område det må jobbes videre med. Skolen jobber med utvikling og gjennomføring av Plan for arbeid med sosial kompetanse. Skolens plan for elevenes læringsmiljø skal videreutvikles. Kompetansestrategi som synliggjør organisasjonens behov for etter- og videreutdanning for de ansatte.
Økende antall minoritetsspråklige barn og voksne	Bosetting av flyktninger og innvandrere gir både muligheter og utfordringer. Det kreves god lokal koordinering og samordning. Organisasjonen må utvikle kompetanse på området. Planbehov: Revidere strategisk kompetanseplan
Nye nasjonale læreplaner	Det blir trolig innført nye læreplaner både i barnehage og kulturskole i perioden. For grunnskole er det også igangsatt arbeid med tanke på å endre eksisterende læreplan. Det kan bli aktuelt å utarbeide lokale læreplaner på grunnlag av nasjonale føringer.

I tillegg har sektoren/fagområdet disse planene:

Barnehage: Årsplan, Virksomhetsplan, Språkstimuleringsplan, Beredskapsplan

Skole: Leseplan for 1.-7. trinn, Fag- og timefordelingsplan, Plan for elevvurdering, Årlig aktivitetsplan, Kriseplan, Plan for skolebasert vurdering, Kompetanseutvikling (kartlegging og planlegging), Lokale læreplaner for alle fag

Kommunale tjenester – helse og omsorg

Meldal kommune skal ha helse – og velferdstjenester som stimulerer til sunne levevaner, tilhørighet, trygghet, mestring og deltakelse

Hovedutfordring	Vurdering og planbehov
Tjenesteutvikling	Samfunnsutviklingen, statlige føringer og reformer gjør det nødvendig å vurdere endringer i struktur og innhold av tjenesteproduksjonen – basert på BEON-prinsippet – Beste Effektive Omsorgs Nivå. Tilpasninger av tjenester ift befolkningsutvikling. Gjøre bruk av velferdsteknologi, for å øke mestring og opplevelsen av god livskvalitet. Økt bosetting av flyktninger vil også kreve mere av våre tjenester. Dette nødvendiggjør revisjon av pleie- og omsorgsplan, og endring av navn til Helse og velferdsplan, der også helsetjenestene (Hjelpetjenesten og legetjenesten) og flyktningarbeidet er innlemmet i planen. Ifm ombygging/nybygg av Helsetunet blir også den reviderte planen en del av grunnlagsdokumentene for dette prosjektet. Planbehov: Revidere pleie- og omsorgsplan
Psykisk helse og rus	Lovpålagte oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten fra 2017 – akutt døgntilbud/utskrivningsklare psykiatriske pasienter. Økning av antall brukere av tjenesten. Krever tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling. Psykiatriplanen/plan for psykisk helsearbeid er gått ut på dato, og det forslås ny revidering av denne. Ruspolitisk handlingsplan vedtas i 2016. Planbehov: Revidere Psykiatriplan. Oppdatert Ruspolitisk plan fra 2016.
Folkehelse	Folkehelse er forankret i de øvrige planverk og handlingsprogram/virksomhetsplaner. Oversiktsdokument over helsetilstanden i kommunen er under utarbeidelse og ferdigstilles våren 2016. Med dette som grunnlag, kan mål formuleres, strategier utarbeides og tiltak planlegges og iverksettes. Det er vurdert som ikke nødvendig med egen folkehelseplan i denne valgperioden. Men kunnskapsgrunnlaget skal oppdateres hvert 4. år.
Smitterisiko	Smittevern er koblet opp mot kommunens beredskaps – og samfunnssikkerhetsarbeid. Sist revidert i 2015. Det er behov for at den lovpålagte smittevernplanen revideres årlig ut fra risikobilde. Planbehov: Revidere Smittevernplan
Demensomsorg	Brukergruppe som øker i antall. Viktig å samhandle tverrfaglig om denne brukergruppen (eget demensteam). Samhandlingsreformen varsler lovpålagte dagaktiviteter for demente. Framtidig tilrettelegging for demente i institusjon ved ombygging av Helsetunet. Nåværende demensplan revideres. Planbehov: Revidere Demensplan
Rehabilitering/ Friskliv	Samhandlingsreformen signaliserer overføring av lovpålagte tjenester innen rehabilitering til kommunehelsetjenesten i nær framtid. I størst mulig grad gjøre brukerne sjølhjulpne ved mestrings- og rehabiliteringstiltak. Dette kan igjen bidra til å sikre økonomisk bærekraftige tjenester. Krever tverrfaglig samhandling. Nåværende rehabiliteringsplan revideres. Planbehov: Revidere Rehabiliteringsplan

I tillegg har sektoren/fagområdet disse planene:

Beredskapsplaner som inngår i beredskaps – og samfunnssikkerhetsarbeidet: Katastrofeplan for helsetjenesten i Meldal kommune (2008), Plan for helsemessig og sosial beredskap (2004), Psykososiale støttetjenester (2015), Infeksjonsforebyggende plan (2009)

Kommunale tjenester – landbruk og tekniske tjenester

Meldal kommune skal levere effektive tekniske tjenester og framtidsrettet infrastruktur

Hovedutfordring	Vurdering og planbehov
Drift og vedlikehold av bygningsmasse	Noen bygninger/bygningsgrupper mangler vedlikeholdsplaner. Disse planene skal revideres årlig.
Investeringstiltak veg, vann og avløp	Nye fagplaner for vann og avløp ble vedtatt i 2015. Da det er relativt store utbyggingsbehov, vil det være nødvendig å revidere disse innen 2019. Fagplan kommunale veger og gatelys, vedtatt 2014, bør revideres tidligere. Planbehov: Revidere fagplan vann og avløp, revidere fagplan kommunale veger og gatelys
Gruveforurensing og bygningsmassen etter gruvedrifta	Kommunedelplan for gruveforurensing ble vedtatt i 2014. Kommunedelplanen Kulturminnet Løkken Verk ble vedtatt 2005. Denne ble ikke opphevet da ny kommunedelplan ble vedtatt i 2014. Direktoratet for mineralforvaltning arbeider med kartlegging, uttesting av tiltak og iverksetting av nye permanente tiltak. Videre arbeides det med å se på bygningsmassen. Det er ikke behov for å rullere kommunedelplanen fra 2014, men kommunedelplanen fra 2005 bør oppheves.
Nye kart	Her gir kommunen innspill til Kartverkets geovekstplaner. Utvikling av kommunens karttjeneste samt innbyggernes tilgang til øvrige opplysninger fra kommunens eiendomsopplysninger, bør inngå i en ny plan om digitalisering. Planbehov: Strategisk digitaliseringsplan (ny)
Kommuneplanens arealdel	Nåværende arealdel ble vedtatt i 2011. Den ble ikke revidert i foregående kommunestyreperiode. Samfunnsutviklingen og utbyggingen tilsier at det er behov for å endre denne. Arealdelen skal videre svare på samfunnsdelen fra 2015. Jordvern og ivaretakelse av arealressursene, herunder reinbeitearealene, blir viktig samtidig som planen skal legge godt til rette for å ivareta og utvikle bolysten, og lokal næringsutvikling. Planbehov: Revidere kommuneplanens arealdel
Reguleringsplaner	I etterkant av arbeidet med ny kommuneplanens arealdel, kan det bli aktuelt å revidere flere reguleringsplaner. Arealdelen vil gi føringer på hvilke områder kommunen bør prioritere. Arealdelen bør også avklare hva som bør skje med reguleringsplaner for boligområder som stort sett er ferdig utbygd. Reguleringsplaner tas ikke inn i planstrategien.
Viltforvaltning, verneområder, motorferdsel, kulturlandskap og forurensning	Disse fagområdene har delvis egne fagplaner, men det er ikke behov for større temaplaner. En del av dette er det satt spesiell fokus på gjennom prosjektet vannområde Orkla. Snøscooterklubben har bedt kommunen utrede snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Forslag og utredning kan forestås enten av private eller av kommunen. I begge tilfeller må kommunen gjennomføre høring, og vedta løyper og forskrift. Et planarbeid fram mot vedtatte snøscooterløyper, bør gjennomføres av en privat planlegger. Dette blir da behandlet likt med private reguleringsplanforslag. Planbehov: Revidere forvaltningsplanen for verneomrrådene

I tillegg har sektoren/fagområdet disse planene: reguleringsplaner, beredskapsplaner

Organisasjon og personal

I Meldal kommune er vi «best i lag», og skal ha kompetente medarbeidere og ledere som bidrar til utvikling, trygghet og trivsel for våre innbyggere og egen arbeidsplass

Hovedutfordring	Vurdering og planbehov
Ivaretakelse av kommunens rolle som arbeidsgiver og tilstrekkelig forankring av dette i organisasjonen	Hvordan Meldal kommune ivaretar sitt arbeidsgiveransvar er en helt grunnleggende forutsetning for kvaliteten og effektiviteten på de kommunale tjenestene. Arbeidsgiveransvaret må være skriftliggjort og forpliktende, og gjort kjent hos ledere, medarbeidere og politikere. Ansvaret må også settes i sammenheng med samfunnsdelen av kommuneplanen.
	Planbehov: Arbeidsgiverpolitikk revideres ikke
Sørge for best mulig innsats av ledere og ansatte, tiltrekke seg etterspurt arbeids- kraft.	Meldal kommune må hele tiden tenke utvikling og effektivisering av sine tjenester, og at hver enkelt gjør en tilfredsstillende innsats som leder og medarbeider. Samtidig er det en utfordring å tiltrekke og beholde etterspurt kompetanse. Lønn kan være ett av flere virkemiddel for å møte disse utfordringene. Lønn er også et virkemiddel for å bidra til god ledelse, et godt medarbeiderskap og et godt arbeidsmiljø. Hovedtariffavtalens lønnssystem forutsetter at det utarbeides lokal lønnspolitikk.
	Planbehov: Revidere lønnspolitiske retningslinjer (nytt navn: Lønnspolitikk)
Mangel på kvalifisert arbeidskraft, ta vare på kompetanse, økte pensjonsforpliktelser på sikt.	Mangel på arbeidskraft vil være en av samfunnets største utfordringer de neste tiårene. Den demografiske utviklingen vil gi oss en stadig eldre befolkning. Derfor får vi også stadig flere eldre arbeidstakere. Samfunnet og næringslivet er avhengig av denne arbeidskraften for å sikre verdiskaping, gode offentlige tjenester og et trygt velferdssystem. Den samme utfordringen har vi også med andre personer som ikke er i arbeid. Kommunen må råde over virkemidler som bidrar til at flere seniorer både kan og vil fortsette lenger i arbeid. Kommunen må også ha tiltak som gir andre grupper og enkeltpersoner som står utenfor arbeidslivet muligheter.
	Planbehov: Revidere Handlingsplan for Inkluderende Arbeidsliv. Seniorpolitiske retningslinjer revideres ikke.
Tilpasse og utvikle kompetansen til stadig økende tjenestekrav.	Meldal kommune har utfordringer knyttet til å tiltrekke seg fagkompetanse og personer med høyere utdanning innenfor flere tjenesteområder. Samtidig er det utfordringer knyttet til stadig høyere krav til tjenestene og med det også kompetansen til personellet. Endret lovverk og kommunale reformer har ført til at flere oppgaver skal løses i kommunene. Dette krever flere ansatte med kompetanse spesielt på høgskolenivå og videreutdanning av disse. Tilskudd til kompetanseutvikling fra Fylkesmannen, krever en kompetanseplan. En ser også at noen funksjoner er dekket av enkeltpersoner, noe som gjør kommunen sårbar i forhold til fravær. Det vil alltid være utviklingsbehov innen ledelse for å holde tritt med de krav som settes til ledere på de ulike nivåer i organisasjonen. Ser vi behovet over flere år fram i tid, så vil et betydelig antall ansatte pensjonere seg, og det vil her også bli en utfordring for kommunen å sørge for å opprettholde riktig kompetanse og anskaffe/utvikle ny gjennom rekruttering og kompetanseutvikling. Meldal kommune må kartlegge kompetanseutfordringene og formulere strategiske grep for å møte disse.
	Planbehov: Revidere strategisk kompetanseplan (og det skal i tillegg utarbeides sektorvise kompetanseplaner)
Med utgangpunkt i kommunens	For å møte disse utfordringene, anses det blant annet som viktig at kommunen og dens innbyggere utvikler enda mer stolthet over de kvaliteter

hovedutfordringer må vi framstå som enda mer attraktive.	og fortrinn en har. Dette vil styrke våre muligheter til vekst og utvikling i årene framover. Kommuneorganisasjonen er en viktig premissleverandør for å skape ønsket utvikling. Måten det kommuniseres på mellom kommuneorganisasjonen og innbyggere, næringsliv, organisasjoner og andre aktører i og utenfor kommunen er viktig for omdømmet.
	Planbehov: Revidere Kommunikasjonsstrategi til Strategisk kommunaikasjonsplan
Utvikling og effektivisering av de kommunale tjenester avhenger i stadig større grad av digital teknologi.	Digitalisering av prosesser og informasjon med tanke på automatisering, selvbetjening, innføring av velferdsteknologi og utvikling av framtidsrettede driftsplattformer innen IKT åpner for betydelige utviklingsmuligheter for de kommunale tjenester. Samtidig er det en utfordring å sørge for at denne utviklingen blir tilstrekkelig samordnet. Det må tas et helhetlig grep for å sikre en samlet utvikling mot felles mål.
	Planbehov: Strategisk digitaliseringsstrategi (ny)

Økonomi

Hovedutfordring

Vurdering og planbehov

Økonomisk handlingsrom og solid økonomi

Handlingsprogram med økonomiplan vedtas årlig.

Planbehovet vil påvirkes av kommunens valg i forhold til kommunestruktur. En må ha planverk med økonomiplan som både l utfordringer framover med tanke på investeringer og tjenesteproduksjon, og som anviser forsvarlig inndekking av kostnader på sikt

Planbehov: Revidere Handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett årlig

I tillegg har sektoren/fagområdet disse planene:

Økonomiplan angir finansiering og kostnadsdekning for tiltak i mange ulike fagplaner

Prioriterte planoppgaver

Planer etter Plan- og bygningsloven og Kommuneloven

Alle planes skal vedtas av kommunestyret.

Dokument-/planbeskrivelse	Sist vedtatt	Revisjon Ny	Kommentar
Kommuneplanenes langsiktige del
Samfunnsdelen	2015		Revideres ikke inneværende periode
Arealdel	2011	2017
Kommuneplanenes kortsiktige del
Handlingsprogram inkl økonomiplan	2015	Årlig
Budsjett	2015	Årlig
Kommunedelplaner
Plan for gruveforurensing	2014		Revideres ikke inneværende periode

Tema-/fagplaner og prosjekter

Tema-/fagplaner og prosjekter er i utgangspunktet administrative styringsverktøy basert på de styringsmål som politisk vedtas gjennom kommuneplaner, kommunedelplaner og handlingsprogram og økonomiplan kortsiktige del og kommunedelplaner. Det er likevel hensiktsmessig med politisk behandling av en del tema-/fagplaner.

Dokument-/planbeskrivelse	Sist vedtatt	Revisjon Ny	Kommentarer	*Vedtak )**
Tema- og fagplaner
Beredskapsplaner: - Helhetlig ROS - Plan for kommunal kriseledelse	2016 2016	Løpende	I tillegg flere ulike planer i sektorene; følger av lov og forskrift	R
Strategisk digitaliseringsplan		2017	Ny	KS
Plan for idrett og fysisk aktivitet	2009	2017		KS
Plan for kulturminner		2018	Ny, i samarbeid med nabokommuner	R
Tiltaksplan for forvaltning av bygningene ved Meldal bygdemuseum		2017	Ny, må revideres årlig	R
Helse og velferdsplan	2010	2016	Pleie og omsorgsplanen fra 2010 revideres og får nytt navn	KS
Demensplan	2011	2016		R
Rehabilitering/Habiliterings- plan	2011	2016		R
Psykiatriplan	2011	2016		R
Boligsosial handlingsplan	2012	2016		KS
Ruspolitisk handlingsplan	2011	2016		R
Hovedplan Vann og avløp	2015	2019		KS
Hovedplan Kommunale veier	2014	2017		KS

og gatelys
Trafikksikkerhetsplan	2013	2016		KS
Landbruksstrategi for Meldal og Orkdal kommuner	2010	2016		KS
Forvaltningsplaner verneområder	2004	2016		R
Klima og energiplan	2009	2017		KS
Prosjekter
«Nytt Meldal Helsetun»		2016-18	Prosjektet starter i 2016, grunnlag for politiske beslutninger	R
Folkehelse - kunnskapsgrunnlag	2013	2016		R

*) KS betyr kommunestyret eller annet politisk utvalg, R betyr rådmann, men da skal kommunestyre, formannskap eller hovedutvalg orienteres.

Arbeidsgiveransvar

Styringsverktøy for arbeidsgiveransvar som skal vedtas politisk

Dokument-/ planbeskrivelse	Sist vedtatt	Revisjon ny	Kommentarer
Arbeidsgiverpolitikk	2016		Revideres ikke
Strategisk kompetanseplan inkl. lærlingestrategi	2014	2017	Lærlinger og bemanning er en del av denne planen. Kompetanseplaner pr. sektor er administrative verktøy.
Lønnspolitikk	2014	2017
Seniorpolitiske retningslinjer	2015		Revideres ikke
Strategisk kommunikasjonsplan	2012	2016
Handlingsplan for Inkluderende arbeidsliv	2015	2018

Vedlegg

Utfordringsdokument